Arne gi¥r mot di¸ra, tenker tanker han har tenkt tusen ganger fra fi¸r av. Er som vanlig kledd i svart, et blekt blekt annsikt med en matchende bart,en matchende bart. Trappa virker ji¦vla lang,Arne nynner pi¥ en depresiv sang. Nede venter ni¥kk en di¸r,"fi¸r jeg ni¥r den"tenker Arne "er jeg sikker pi¥ jeg di¸r." Hva er meninga med livet grubler Arne,men stakkars fi¸r han finner svaret snubler AArne, trappetrinn for trappetrinn, han brekker stadig ben,i¥ vips der knuses annsiktet ,ni¥ e`kke Arne si¦rlig pen. Nakken brekker med et ti¸rt , spri¸tt knekk, Og hjernen tyter ut av en diger sprekk, begge i¸ya spretter ut. "i…,nei" tenker Arne "jeg ser ikke ut!" Det er bare stjerner som er ment for i¥ skinne. Men Arne lever for alltid i en sang, fordi et lite barn pi¥ 4, hadde gleden av i¥ finne; et misshandlet lik i en trappe oppgang. si¥ psykiatriens stille,det blir sjelelige si¥r. Men barnet bare smilte"det var bedre enn pi¥ tv!" det var bedre en pi¥ tv,det var bedre en pi¥ tv, det var bedre -enn --pi¥--t-v!