Gm     Gm/F      Eb      D7
Når vibå e komen, og vårsolå blør
     Bb          Cm        D7
over havet - ved bligredagsleitet;
   Gm        Gm/F        Eb         D7
då ungdommen vaknar - og barndommen dør;
        Bb        Cm           D7   Gm
og rett mange dei ynskjer - og veit det.

(verse 2)
Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand;
når han går heim frå helgenattsdansen.
Og guten ho leier er heit som ein brann,
men han fryse - i solrenningsglansen.

(verse 3)
Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av,
for dei fotlette fara i snøen,
vert vaska av regn som sig inn i fra hav
- og snart skine det grønt over bøen.

(refrão)
Gm     Bb       F
Hald i handa mi du.
         Cm         Bb
Hald meg tett innte deg.
         Gm         F         Eb
Hald meg slik at eg kjenne eg leve!

(verse 4)
Det kveldest så - etter ein vårvarme dag,
og foreldra spøre - og ber enn.
Men det bryr ikkje dei to som søve i lag
- og no sige det natt over jæren.

(verse 5)
Slik ligge dei fredfullt og søve dei to
- dei som no er dei enaste rette -
- med hender som famnar, men ligge i ro
- dei er kvinne og mann etter dette-

(refrão)