D Bm Em G
Det e svart november, havet knuse mot strand
D Bm Em A
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
D F#m Em G
Men eg huske ennå vakre Mary McKear,
D A D
longt vest i Tir n’a Noir
D Bm Em A
Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
D Bm Em A
Eg kan høyra deg le. Eg kan huska eg lo.
D Bm
Bakom horisontar,
Em G
så forvitra og glir
D A D
e du mi,mi Mary McKear.
D Bm Em G
Når min rustne kropp går i bakkane tungt
D Bm Em A
høyr’eg nåken hviska bakom vintrane ungt:
D Bm Em G
Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
D A D
Kom igjen te Tir n’a Noir.
D Bm Em A
Kom te hud. Kom te sinn ifrå alt så e grått.
D Bm Em A
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.
D Bm Em A
For bak horisontar, så forvitrar og glir
D A D
e eg di,di Mary McKear.
D Bm Em G
Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
D Bm Em A
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
D Bm Em G
seil’ eg vest i havet te Mary McKear
D A D
i det grøne Tir n’a Noir.
D Bm Em A
Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
D Bm Em A
kor allting e sinn og eg høyre di røst:
D Bm Em G
Horisontar fins ikkje. Alt du tar på forblir
D A D
Eg e di,di Mary McKear.
