D        Bm            Em        G
Det e svart november, havet knuse mot strand
       D        Bm      Em              A
Ein forliste drøm fra et sommargrønt land.
        D       F#m     Em      G
Men eg huske ennå vakre Mary McKear,
       D        A       D
longt vest i Tir n’a Noir


        D       Bm            Em        A
Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
        D       Bm      Em            A
Eg kan høyra deg le. Eg kan huska eg lo.
        D       Bm
Bakom horisontar,
           Em     G
så forvitra og glir
      D     A      D
e du mi,mi Mary McKear.

D               Bm         Em       G
Når min rustne kropp går i bakkane tungt
        D       Bm          Em       A
høyr’eg nåken hviska bakom vintrane ungt:
      D      Bm         Em         G
Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir.
     D       A         D
Kom igjen te Tir n’a Noir.


        D           Bm       Em        A
Kom te hud. Kom te sinn ifrå alt så e grått.
        D           Bm          Em            A
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått.
        D   Bm            Em         A
For bak horisontar, så forvitrar og glir
     D      A      D
e eg di,di Mary McKear.

D               Bm         Em           G
Så når kvelden komme og eg stilt går ombord,
       D           Bm     Em            A
og min livbåt blir låra i seks fot med jord,
         D      Bm       Em    G
seil’ eg vest i havet te Mary McKear
       D      A       D
i det grøne Tir n’a Noir.

    D         Bm           Em        A
Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
    D         Bm         Em        A
kor allting e sinn og eg høyre di røst:
     D           Bm            Em       G
Horisontar fins ikkje. Alt du tar på forblir
     D      A      D
Eg e di,di Mary McKear.